I august i år ble Åsheim til Åsheim 2.0. Men hvordan endrer det skolen for elevene?

TEKST: Chris og Nataniel FOTO: Åsheim ungdomsskole

Det er læreplanen som bestemmer hva norske elever skal lære på skolen. I august 2020 ble en ny læreplan innført i Norge. Der står det at elever skal lære ting i dybden, ikke bare i overflaten. Det står også at de skal jobbe på tvers av fag og se at forskjellige fag henger sammen, og at de skal få være aktive, blant annet ved å være nysgjerrige, utforske og skape. Læreplanen inneholder også tre tverrfaglige tema som alle fag skal jobbe med: 

• demokrati og medborgerskap
• folkehelse og livsmestring
• bærekraftig utvikling

På grunn av den nye læreplanen har Åsheim ungdomsskole begynt med et konsept som kalles Åsheim 2.0. Det er en ny vei for elever å lære på. Det viktigste ved Åsheim 2.0 er at elevene nå skal jobbe med ett spesifikt tema over en lengre periode i alle fag. Hvert skoleår har derfor blitt delt inn i seks perioder, og hver periode har fått et tema. De gamle læringsplanene har også blitt byttet ut med nye modulplaner.

- Åsheim 2.0 skal gjøre det lettere for elevene å se at fagene henger sammen. Dere går ikke på skolen for å bli flinkest mulig til å gå på skolen, men for å lykkes i livet som kommer etter skolen. Vi trenger faktisk kunnskap og ferdigheter fra flere fag for å løse de oppgavene vi møter der. Det håper vi at Åsheim 2.0 skal gjøre det lettere å forstå, sier Mikkel Salcedo-Hokstad, som er lærer i norsk og samfunnsfag på 9. trinn.

- Før hoppet vi nok litt fra pytagoras i det ene øyeblikket til samisk litteratur i det neste og Vishnu etter første friminutt. Vi skal verken glemme pytagoras, samisk litteratur eller Vishnu, men vi skal knytte kunnskapen til større, tverrfaglige tema. Da tror jeg faktisk skoletimene kommer til å bli mer meningsfulle, lærerike og morsomme for elevene, sier han.

Åsheim 2.0 er satt sammen av ideer fra alle lærerne og elevene på ungdomsskolen, som kom fram under innovasjonscamper høsten 2019. Åsheim 2.0 ble testet ut i vår. Etter prøveperioden ga elevene og lærerne tilbakemeldinger om hvordan de syntes det fungerte. Alle elevene og lærerne fikk også foreslå tema til årshjulet i Åsheim 2.0. Til slutt var det en liten gruppe med lærere som fant ut hvordan den nye skolen skulle bli.

Mange av elevenes forslag ble tatt med i det endelige årshjulet. Hele fire av temaene ble faktisk foreslått av elevrådet: helse, kommunikasjon, seksualitet og identitet. I tillegg ble "andre verdenskrig" justert til "konflikt" og "bærekraftig utvikling" til "FNs bærekraftsmål", mens "voksenlivet" ble omdøpt til "liv og karriere".

- Vi har prøvd å få til en progresjon i årshjulet, slik at elevene bygger på ny og mer kompleks kompetanse i løpet av de tre årene de går på Åsheim. Vi starter for eksempel med det ganske konkrete og nære temaet "havet" på åttende trinn, før vi zoomer ut til "klima og miljø" året etter. På tiende tar vi for oss "FNs bærekraftsmål", som henger sammen med klima og miljø, men rommer mye mer, sier Mikkel.

LES OGSÅ: Noen av ideene til Åsheim 2.0 kom på elevenes innovasjonscamp 

Temaperiodene varer i mellom fem og sju uker. I de første ukene kommer skoledagene til å være omtrent som før, men med ett felles tema i fagene. I den siste uka vil elevene ofte møte på én større oppgave, som de må bruke kunnskap og ferdigheter fra flere fag til å løse.

Timeplanen skal være mer fleksibel enn før. Det skal bli færre 45-minutterstimer og flere temadager, særlig mot slutten av periodene.

- Jeg tror ikke det er så viktig at elevene alltid vet hvilket fag de jobber med. Målet er jo at de skal se sammenhenger og lære mest mulig, og da tror jeg det iblant er lurt å jobbe med flere fag samtidig. Det tvinger også oss lærere til å samarbeide bedre enn vi har gjort tidligere, sier Mikkel.

Fra skolestart til høstferien jobbet for eksempel 9. trinn med temaet holdninger. I engelsk lærte elevene om ideologier, i matematikk lærte de om statistikk, i norsk lærte de om retorikk og argumentasjon, i mat og helse lærte de om bærekraftig mat, og i samfunnsfag lærte de om demokrati og politikk. Den siste uka i perioden skulle de lage sine egne politiske partier og prøve å vinne et valg.

- For å vinne det valget, måtte de bruke kompetanse fra både norsk, samfunnsfag, mat og helse, matematikk, engelsk og kanskje andre fag. Da begynner skolen å minne om livet utenfor skolen, da tror jeg mange elever vil se at det de lærer på skolen er nyttig, og da tror jeg mange vil trives bedre og lære mer, avslutter Mikkel

Her er en oversikt over temaene på hvert trinn:

8. trinn:

• Identitet
• Hjernen
• Helse
• Teknologi
• Norge
• Havet

9. trinn:

• Holdninger 
• Kilder
• Seksualitet
• Kommunikasjon
• Urfolk
• Klima og miljø

10. trinn:

• Påvirkning
• Rett og galt
• Liv og karriere
• Innovasjon
• Konflikt
• FNs bærekraftsmål

Lurer du på hva som står i læreplanene? Du kan lese dem på hjemmesiden til Utdanningsdirektoratet.