Kommentar: Stresset av presset

- Vi drukner i stresset, skriver Maria Hongslo Siiri i 10A.

KOMMENTAR: Maria Hongslo Siiri ILLUSTRASJONSFOTO: Mikkel Salcedo-Hokstad og Marius Danielsen Nordskag

Roser er røde, fioler er blå, vi drukner i presset, hør på oss nå!

Presentasjon etter presentasjon. Prøve etter prøve. De kaller oss generasjon prestasjon, og det er ikke uten grunn. For hver eneste dag opplever vi presset. Vi må pushe oss, gjøre vårt beste. Hver dag teller, sier de. Vi har ikke en time å miste.

Jo, da, det stemmer sikkert at hver dag teller, og at vi må gjøre vårt beste hver eneste dag. Men for et ungdomshode fullt av tanker og følelser kan det fort renne over. Skole handler om å lære, men uten feil kan ingen være. Vi prøver vårt beste, men enkelte ganger blir det for mye. Det er grenser for hva vi kan klare.

Spesielt i tiende er det mange som tynges av dette presset. Vi vil jo prestere for å komme inn på den videregående skolen vi vil.

Nå må skolen gjøre noe for å dempe dette presset. Skole er viktig, men skole er ikke alt. Vi er bare ungdommer, det skjer mye i livene våre, hodene våre er ikke fullt utviklet, og vi har et liv utenfor skolen også. Det må lærerne forstå.

Men de ser ikke ut til å forstå. De bare pøser på med prosjekt etter prosjekt, prøve etter prøve, lekse etter lekse. Jeg har stor respekt for det de gjør for oss; de prøver å forberede oss på selve livet. Dessverre virker det iblant mot sin hensikt. Vi klarer fint å lære ved å ha bare ett prosjekt i uka; flere blir for mye. Mange blir skremt og skolelei av mengden av ting de må gjøre.

Noen klarer fint å takle presentasjoner og prøver i flust, mens andre faller under presset og bare legger seg langflate. Det forstår jeg godt, for folk er forskjellige. Det er lærernes ansvar å sørge for at ingen faller av lasset.

En annen ting er at mange lærere ikke kommuniserer, så vi ender opp med prøver på samme dag noen ganger. Dette gjør det vanskelig å konsentrere seg om de forskjellige fagene. Kunnskapen blandes og det blir bare kaos. Så please, lærere, snakk med hverandre. Lekser og prosjekt kan være bra, men alt med måte.

Selv uten press kan vi lære at roser er røde og fioler er blå. Vi drukner i stresset, kjære lærere. Hør på oss - nå!

Hva mener du om saken? Send oss et leserinnlegg!

© Copyright 2018 SIKT på Åsheim
Levert av Rena Media DA