Åsheim satser på "cooperative learning"
Men hva går egentlig læringsmetoden ut på, og hvordan fungerer den i praksis?
TEKST: Maria Hongslo Siiri FOTO: Ylva Iselin Støwer-Dahl
Først og fremst må vi gå litt mer inn på hva cooperative learning er. Ifølge Aschehoug bygger cooperative learning på undervisning med samarbeidsstrukturer. Med en rekke ulike teknikker sikrer man økt læring ved at samtlige elever deltar aktivt. Det er et moderne motstykke til gammeldags tavleundervisning og individuelt arbeid med læreboka.
Dessuten er cooperative learning en annerledes måte å lære på og sørger for variasjon i en skolehverdag som ofte kan gjenta seg selv. Man styrker det sosiale hos elever ved diskusjon og gjør de fleste bedre beredt til muntlig kommunikasjon. Forskning har også vist at en mer aktiv skolehverdager der elevene samarbeider, har stor positiv læringseffekt.
Så denne læringsmetoden brukes da av Åsheim ungdomsskole, men hvordan benyttes den i praksis? Vi i SIKT på Åsheim har intervjuet lærere og elever ved skolen for å finne ut hva de synes om denne læringsteknikken. Føler elevene at de lærer mer av cooperative learning? Hvordan bruker lærere det, og merker de effekt?
For økt aktivitet
Avdelingsleder Frode Strømsvik forteller oss at Åsheim Ungdomsskole begynte med cooperative learning høsten 2014.
- Skolen ønsket at elevene skulle oppleve at de er mer i aktive i timene enn ved en tradisjonell skole. Vi hadde tro på at denne læringsmetoden passet skolen godt, og dessuten har jo forskning vist at elever lærer best når de er i aktivitet, forklarer han.
Strømsvik sier at Åsheim trengte å finne en måte som sikret bedre læring, for det var rett og slett for lite aktivitet i timene før. Valget falt da på cooperative learning.
- Det er jo en bonus at prinsippene cooperative learning er bygd opp rundt, passer skolens kjerneverdier svært godt, sier han.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Gode resultater
Kjerneverdiene til Åsheim er samhandlende, inkluderende, kunnskapsorienterte og tydelige.
Han er fornøyd med hvordan det fungerer og bemerker at effekten av denne teknikken var tydelig under fjorårets muntlig eksamen:
- Det var svært gode resultater, og jeg merket at elevene var bedre i den muntlige situasjonen.
Strømsvik forteller oss at det ikke bare er elevene som bruker cooperative learning; lærerne bruker denne læringsteknikken under planlegging og møter. De oppfordrer alle lærere på skolen til å ta i bruk cooperative learning så ofte som mulig, men poengterer at man ikke bare kan aktiv læring. Mer tradisjonelle metoder kan også være nyttige.
Vil bruke det mer
Saga og Frida fra 10B mener at de ikke bruker cooperative learning nok, og at de burde bruke det mer.
- Man lærer mer av å samarbeide, men det har veldig mye å si hvem man er på gruppe med, forteller Frida oss.
Saga er enig.
- Det er ofte sånn at to på gruppa jobber veldig mye, mens en ligger på latsida og den fjerde er for eksempel syk. Da blir det vanskelig å bruke metodene ordentlig, sier hun.
De forteller oss at samarbeidet ofte er litt dårlig, men at de lærer mye av hverandre når cooperative learning fungerer optimalt.
I likhet med alle de andre klassene på Åsheim sitter 10B på firerbord i klasserommet, og elevene har ansiktene vendt mot hverandre - ikke mot tavla.
Ekstra nyttig i muntlige fag
Minna fra 10A synes cooperative learning er veldig bra, spesielt i muntlige fag.
- I muntlige fag blir elever bedre til å snakke og diskutere. I KRLE er det for eksempel veldig interessant å høre andres perspektiver rundt religion. Da får du kanskje nye synspunkter som du selv aldri har tenkt over, reflekterer hun.
Hun mener man burde bruke cooperative learning i alle muntlige fag, men at det ikke er like viktig i de skriftlige.
- Variasjon er bra, slik at man samarbeider og bruker cooperative learning, men også jobber alene iblant, slik at man klarer å stå på egne bein, poengterer Minna.
- Hvis man er usikker på noe, kan man alltid spørre de andre på teamet. Cooperative learning utvikler både faglig kompetanse og forståelse, fordi man får høre de andres perspektiv hele tiden, skryter hun.
Fornøyde lærere
Spansklærer Elinor Buchardt liker samarbeid og har tro på at man lærer mer når man snakker sammen.
- Jeg opplever at elever snakker friere hvis de snakker med skuldermakkeren enn når de snakker med en lærer eller sammen med hele klassa. Da kan jeg gå rundt og høre på hva de forteller hverandre, sier hun.
Ivar, som er lærer for 10B, bruker cooperative learning mye i sine timer.
- Det funker veldig bra om man bruker det til rette oppgaver, men man må være bevisst hvilke strategier man bruker til hva, sier han.
Av strukturer han bruker i timene sine har vi blant annet møte på midten, velg fra viften og dobbel læringssirkel. Han jobber hele tiden med å finne ut av hvilke strukturer som fungerer best i hvilken sammenheng.
Strukturen dobbel læringssirkel (en indre og ytre sirkel som roterer rundt hverandre gjør at alle elever får snakke med flere om det samme temaet) kan brukes i flere fag. Ivar forteller oss om den doble effekten det ga å bruke denne læringsmetoden i starten av spanskopplæringen.
- I starten av åttende var det mange som ikke kjente hverandre så godt. Da var dobbel læringssirkel noe som fikk dobbel effekt, for i denne fasen skal jo elevene lære å presentere seg selv. Ved å bruke dobbel læringssirkel ble elevene bedre kjent på en trygg måte, og de fikk høre og snakke spansk, forteller han.
Ivar merker at effekten av cooperative learning er stor.
- Jeg ser at jo mer erfaring og oversikt jeg får over de ulike teknikkene, jo bedre fungerer det i undervisningen.
Fungerer bra
Alt i alt virker cooperative learning å fungere bra i praksis på Åsheim ungdomsskole.
Noen lærere bruker det mer enn andre, og flere elever synes det brukes for lite. At alle jobber like bra, er også en viktig faktor. Likevel merker både lærere og elever effekten av å lære av hverandre. En tradisjonell skolehverdag kan fort bli kjedelig, og økt aktivitet i timene gjør elevene godt. Som på alle andre områder kan man alltid forbedre seg, og for hvert år blir cooperativ learning utviklet til det bedre.
Likevel merker man allerede den positive virkningen av en mer aktiv, muntlig og samarbeidende måte å lære på.